Isfahan
Isfahan er en praktfull by med rike tradisjoner. På 1500-tallet bygde Shah Abbas opp Isfahan som sin nye hovedstad, som snart ble større enn London på den tiden, og ble et gigantisk samlested for kunstnere og håndverkere fra mange land. Behovet for tepper til de nye praktbyggene var nærmest umettelig.
Et hoff-teppeveveri ble opprettet. Teppeeliten ble rekruttert fra hele det storpersiske riket. Det som denne utvalgte skare presterte ble stående som en uutømmelig inspirasjonskilde for senere generasjoner.
Nye mønstre og ornamenter ble komponert, alle med perfekt rytme og sinnrik balanse. Medaljongene lignet innfattede edelstener og (kampsener) vekslet med fabler og sagnfigurer. Den bortglemte kunsten å knytte med gull – og sølvtråder ble gjenskapt. Fantastiske prakttepper ble skapt.
Dessverre ble byen i det 17. århundre okkupert av afghanerne og teppeveveriene nedlagt. Først etter den første verdenskrig dukket Isfahan-teppene opp på det europeiske markedet igjen.
Nesten alle teppene har lys bunnfarge og symmetrisk design. De er tynne og tettknyttet. Luven er skåret ned til noen få millimeter og mønstrene fremtrer konturskarpt. Lyse bunnfarger er det mest vanlige og medaljongene er runde og utsiret med åtte eller seksten odder. Figurale tepper forekommer.
Den vanlige størrelsen er 210 x 130 cm. Det knyttes også store tepper som er meget kostbare.
Varpen er av bomull, innslagstråd i bomull eller silke.
Knutetetthet fra 371.000 til over 1.000.000 pr. kvm.
